Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss

Åneineinei, det skal du ikke.

Kaja innbiller seg at hun er bedre enn oss... 

Du skal ikke tro du er klokere enn oss

Sa Petter smart, før han fant pengene til Onkel Skrue under pengebingen.

En IQ på 100 er sett på som normalt. Hvis du da er heldig og er en av de som har IQ på 140 er du sett på som et geni, det er altså 1/2 % av verdens befolkning som har det. Allikevel finnes det mennesker som har IQ på opp mot 200. Hvordan er dette mulig? Har disse ikke lov til å si at de er klokere en de fleste mennesker. Kim Ung-Yong har IQ på 210, han er den personen med høyest resultat på hele planeten. Har han virkelig ikke lov til å si "Jeg er smartere enn dere!". Alle kunne vel lese på flere enn 5 språk når de var tre?
Dette er ansiktet på et geni.

Ansiktet på en som ikke bare trodde han var klokere en de fleste, men det viste seg at han faktisk var klokere. Han var til og med klokest.

Det å være smart har blitt en trend blant norsk ungdom. Alle vil være flinke på skolen, alle vil lykkes i livet, og flesteparten mener at nøkkelen til suksess, er å være smart. Det finnes også de av oss som tror at flaks er en faktor til å lykkes i livet. "Du må ha litt flaks for at det skal gå!". Hadde Kim Ung-Yong flaks?
Er dette også ansiktet på et geni, eller er det ansiktet på én med gull hår i ræva?

Kanskje man må være smart for å ha flaks? Det finnes sikkert de som kan beregne flaks men en eller annen matematisk formel. Kom Ung-Yong klarer det helt sikkert.  Hvor klok må man være for å bevise at man er klokere enn den store skumle oss? Oppstår ikke flaks av en drøm om noe, eller et ønske? Hvorfor skal man da ikke tro at man er klok?

Du skal ikke tro at du er like så meget som OSS

Meget. Meget. Meget.. Ordet meget gjentok seg som ett ekko i våre ører, men siden janteloven har 80 årsjubileum i år ble vi ikke overrasket over at slike hinder-ord fra det forrige århundre skulle dukke opp. Vi diskuterte om «meget», i denne betydningen, kunne være en god karakter. Som i 1993’s M= meget tilfredsstillende, som tilsvarer karakteren 5 i 2013. Direkte oversatt blir da jantelovens bud nummer to; «du skal ikke tro at du er like så god karakter(5) som oss».. og det ga heller ingen god mening så etter et raskt søk i ordboka fant vi ut at dette meget også kunne bety meget stor, eller mye større. Da ble det «du skal ikke tro du er mye større enn oss». Og det ga litt mer mening.

Tilbake til hovedpoenget, og 1933’s «du skal ikke tro du er like så meget som oss» eller 2013’s «du skal ikke tro du er like stor som oss». Du skal med andre ord ikke tro du er like stor som oss, er budskapet. En skal være mindre en oss, men hvordan skal man vite hvor liten man skal være når man ikke vet hvem oss er?

Kanskje oss er denne fyren?

Eller denne?

Vår mening om jantelovens bud nummer to er at den er feig, og gjemmer seg bak et oss for å forsterke et håpløst budskap. Finnes det egentlig noen oss, og hvem er det? Vi mener at alle kan være så stor eller liten som de vil, uavhengig av hva oss mener.

Så lenge oss ikke er disse to, fordi du kødder ikke med dem!

Bilder: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=455979431152030&set=a.35860

 http://prowling-the-gr0unds.tumblr.com/post/49389463772 

Du skal ikke tro at du ER noe

Du skal ikke tro at du er noe. Nei, du er ikke noe. Det siste du skal gjøre er å TRO at du er noe. Ingen  er noe. Du er ikke noe. Hvem er vel noe? Hva er å være noe? DU ER IKKE NOE. Du skal ikke tro at du er noe. Ikke engang kongen er noe, ikke Barack Obama heller. Faen ta Dalih Lama, eller Nelson Mandela! Det er ingen som er noe. Hva sa du? Hva sa du? NEI, DU er IKKE noe.

Fuck it, i'm a unicorn. 

I dag er det mye fokus på å være perfekt. Retusjerte modeller pryder forsidene av magasiner. Uoppnåelige skjønnhetsidealer blir vist på skjermen døgnet rundt. Det å være perfekt i dag er viktig. Slanke ben, store pupper, stramme mager og plettfrie ansikt, det er et must, alle vil oppnå det perfekte utseendet. 

Perfeksjonisme finnes ikke bare i utseende, men det er utallige mennesker som søker det perfekte i alt de gjør. Alt fra matlaging til å skrive oppgaver på skolen.

Du skal ikke tro at du er noe. Det vil da kanskje si at du ikke er noe før du er perfekt. Hvem var det som bestemte hva som er perfekt?

Mediene blir beskyldt for å utgi skjønnhetsidealet på en uoppnåelig måte. Har mediene satt terskelen for det perfekte så høy eller er de mennesker som påvirker mennesker? Vi blir alle påvirket, om vi vil eller ikke. Så kanskje er det nabojenta, eller damen på gata, eller gutten bak disken som skaper denne perfeksjonismen hos hver og en av oss?

På en annen side finnes det også mennesker som ikke bryr seg om hva andre mennesker mener. De bryr seg ikke hvordan de ser ut, mange av de bryr seg ikke om noe. Er det riktig å ikke bry seg? Å gi faen i alt og alle. 

Dårlig selvtillit er et kjent begrep for mange Jeg vil tro at alle opplever at de ikke tror på seg selv en eller annen gang i livet. De har ingen tro på at de vil bestå en prøve, eller at de klarer å ta møtet med storm. Ofte overrasker man seg selv "Ojsann, dette var jo egentlig ganske lett". Men hvis du ser ned på deg selv lenge nok, eller andre ser ned på deg, så er det lettere å tro på det som er vondt og slemt. Oss mennesker er vel kanskje bygd på den måten at man aksepterer det man tror man fortjener. 

Du skal ikke tro at du ER noe. Eller du skal tro at du er noe, fordi det hjelper ikke at andre tror på deg, hvis ikke du tror på deg selv.

Bilder: https://twitter.com/ComedyPics 

Jantelov eller bare en jente-lov?

Janteloven er opprinnelig en oppdiktet lov som Aksel Sandemose skrev i romanen "En flyktning krysser sitt spor" fra 1933. Denne romanen handler om en mann som ble oppdratt til å fortrenge seksualitet og følelser. Den uformelle, men allikevel svært gjeldene loven ble til for 80 år siden og den lever fortsatt. Hva er det med denne loven som holder den i live?

Det finnes flere eksempler på lover som er diktet opp i bøker.Thorbjørn Egner ga ut boken "Folk og røvere i Kardemomme by", i 1955. Her diktet han opp Kardemommeloven som er den eneste loven i Kardemomme by.

Boken om Kardemomme by er det mange som kjenner til, og Kardemommeloven er det mange som bruker. Forskjellen på de to oppdiktede lovene er stor. Janteloven er en lov som mange forbinder med noe negativt, og Kardemommeloven er som oftest forbundet med noe positivt. Hvorfor er det sånn at det kanskje er flere som følger Janteloven enn det er folk som følger Kardemommeloven? Er det lettere å huske noe som man forbinder med noe negativt? Vi håper at vi klarer å finne ut hvorfor Janteloven fortsatt står så sterkt i samfunnet som den gjør.

Janteloven vokste opp i hodet til en mann tidlig på 1900-tallet. I dag er janteloven ofte forbundet med jenter. Har gutter vokst fra denne loven, eller står den fortsatt sterkt hos gutter? Kanskje det er usikkerheten hos unge jenter som gjør at denne loven fortsatt lever?

I Norge er det vanlig at man ikke skryter av seg selv. Når du får spørsmålet "Hva er du flink til?" eller "Hva liker du ved deg selv?" er det mange som har vanskeligheter med og svare. "Du skjønner at vi Nordmenn, vi som bor i Norge, vi er ikke flinke til noe vi". En gang i tiden  sa vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland "Det er typisk norsk å være god", hvorfor sa hun dette hvis det ikke er lov til å være flink til noe i Norge?
I Norge er vi gode til å gå på ski. Vi er i verdenstoppen år etter år, og nå i det siste er det Marit Bjørgen og Petter Northug som kjører showet.

Nothug har laget sin egen lov. En lov hvor ordet ikke er forbudt, denne loven er basert på Janteloven. Petterloven låter som følger:
1. Du skal tro at du er noe.
2. Du skal innbille deg at du er bedre enn oss.
3. Du skal tro at du duger til noe.
4. Du skal tro at noen bryr seg om deg.

Er Petterloven bare en lov for supertalenter i skisporet? Janteloven er kanskje bare en jente-lov. Vi er tre jenter som skal stille spørsmål og finne ut hva Janteloven egentlig er, hvorfor den er så populær, og sist men ikke minst, hvem er Jante?

Velkommen til The Law of Jante

Jante, hvem er nå det?

Vi er tre jenter fra Ringerike Videregående Skole som har bloggprosjekt i Medie- og Informasjonskunnsap. Temaet vi skal basere denne bloggen på er janteloven, loven som står sterkt i den norske videregående skole. Vi skal presentere alle de 10 punktene i janteloven for dere, og vi håper på at vi kommer til bunns i hvem denne Jante er. 
Vi kan lov(e) morsomme og interessante blogginnlegg som er satt litt på spissen. 

Mange klemmer fra jentene uten lov,
Ingrid, Emma og Kaja